Lørdagens program.

SESJON 3. Teori og praksis – Ordstyrer: Morten Stige, Byantikvaren i Oslo

Kl. 12.55-13.55 Lunsj.

Kl. 13.55-14.30 Jan Michael Stornes, overing. & Trond Engen, arkeolog, NIKU
»Første spor av byggevirksomhet etter svartedauden.«
Under NIKUs arkeologiske utgravinger i Gamlebyen 2011, i gamle Oslos havneområde, ble det avdekket  to sidestilte bolverkskar som skilte seg ut fra tidligere avdekkete kar ved at de var merket, og hadde beter. Etter et feltmøte med representanter fra Riksantikvaren, Kulturhistorisk museum og NIKU ble det bestemt at kassene skulle skannes in situ, og at det deretter skulle sages løs et hjørne fra hver kasse som skulle fraktes til Kulturhistorisk museums magasin på Sørenga. Skanningen ble utført av Geoplan 3D.
I forbindelse med at hjørnene ble stivet av og saget løs ble det også saget av skiver som ble sendt til NTNU for dendrokronologisk analyse.
Den dendrokronologiske analysen ble foretatt av Terje Thun, Vitenskapsmuseet, NTNU, og analysen viste at stokkene var felt vinterhalvåret 1389-1390. Dette er det første spor av byggevirksomhet etter svartedauden.

Etter at Geoplan 3D hadde skannet hjørnene, demonterte Trond Engen og Jan Michael Stornes det søndre bolverkskaret og det ble tegnet laftedetaljer i målestokk 1:5 av alle stokkene. Stokkene ble deretter skannet av Lars Gustavsen, med en håndholdt 3D skanner.

Bolverkskarene skiller seg ut ved at de er merket, dvs laftet opp et annet sted, demontert og fraktet til tomten som i første omgang må ha vært isen. Man har laftet på plass beter på isen (beskjærer merkingen) og opp til to omfar over merkingen som er bevart.

De fleste stokkene har sekskantet novhals, men også  variasjoner over dette tema som vi ikke har sett før og som kan karakteriseres som åttekantet novhals. I tillegg to hogg som er vanskelige å definere. Det ene en variant av findalshogg, det andre et omvendt findalshogg. Trolig har halsen blitt slik av nødvendighetshensyn pga tømmerdimensjonene. Et par hogg hadde garpe og tenderte mot raulandshogg. To 8 cm dype naverhull etter Ø20 og Ø25 mm ble funnet en 30 til 40 cm fra to av novhalsene. Begge 8 cm dype.

Bolverkskar med beter, Sørenga. J.M. Stornes foto 2011.

Hjørnene har ikke novhoder, men snarere novarmer som er grovt avhugget i ulik lengde, og flere av endene har fraktehullene bevart. Et par av dem bærer preg av å være boret med naver, noe vi ikke har sett før.
Hoggene er meget presist utført og vitner om tømmermenn med lang erfaring, svært trolig også fra husbygging. Laftene bærer preg av stor overliggende last. Det kan dreie seg om overliggende masser, men peker også henimot at bolverkskarene kan ha vært fundament for et tømmerhus.

En røststokk, som ble funnet i det søndre karet, viser at bygningen har hatt en så bratt takvinkel at taket ikke har vært tekket med torv, og endeflatene vitner om bruk av en meget hvass øks.
Det ble tatt en boreprøve av stokken men den hadde for få årringer til å kunne la seg datere. En 14C analyse utført av Helene Svarva, Vitenskapsmuseet, NTNU viste at røststokken med stor sannsynlighet var felt samtidig med karene. Dette gjør det sannsynlig at det har stått en bygning/sjøbod på fundamentene.

Bolverkskarene er helt utenom det vanlige både når det gjeller alder, utførelse og funksjon, og er et enestående kulturminne fra en periode der det knapt finnes spor etter menneskelig virksomhet i Norge.

Kl. 14.30-15.05 Ann-Charlott Feldt, arkeolog, 1:e antikvarie, Östergötlands museum
»Murbruk under 1000 år - en referenssamling på Östergötlands museum«

Genom de omfattande byggnadsarkeologiska under-sökningarna på Linköpings slott, vilka inleddes 1994, kom murbruket att bli centralt i vårt arbete med tolk-ningen av kronologin. Där var murbruket den enda lösningen för att reda ut slottets historia. Det var det enda material som måste blandas på nytt vid varje nytt byggnadstillfälle och varje gång blev det lite olika. Skill-nader som kunde bero på relationen mellan kalk och ballast, hur bruket blandats, varifrån råvarorna hämtats och om det använts några tillsatser. Några av mur-bruken kunde dateras med hjälp av dendrokronologi och 14C-analys eller genom skriftliga källor i form av brev och räkenskaper.

På Östergötlands museum finns idag en referenssamling med murbruksprover där slottsproverna utgör grunden. Samlingen omfattar nu knappt 1000 prover varav hälften är registrerade i en databas. Proverna kommer från slott, kyrkor, källare, borgar, kloster och kultur-lager. 35 av Östergötlands kyrkor finns representerade.
Linköping slott. Murverk. Ann-Charlott Feldt.

Östergötlands museum. Referenssmling. Ann-Charlott Feldt foto 2010.

Samlingen fungerar som ett referensbibliotek för arkeologer och byggnadsantikvarier. Den kan nyttjas som underlag för rekonstruktioner av äldre murbruk eller för olika jämförelser. Nu har samlingen den omfattningen att det är dags att fundera på vad mer som den kan användas till. Ett tänkbart användningsområde är att studera variationer i materialval och vilka faktorer detta kan bero på. Samlingen kan studeras ur många olika aspekter såsom geografi, datering, funktion, teknik, ekonomi och ägarförhållanden. Dessutom har vi provat att datera murbruk genom 14C-analys. Det kan säkert finnas ytterligare användningsområden.

 

Kl. 14.45-? Ordstyrerne & Ebbe Hædersdal, formand for Nordisk forum for bygningsarkæologi
Plenum. Sammenfatning & diskussion.
Nordisk forum for bygningsarkæologi. Forslag fra landerepræsentanterne til de kommende års aktiviteter. Diskussion.

Kl. 19.00-? FESTMIDDAG

Læs mere om de øvrige indlæg i session 2, session 1 eller session 3 på følgende links:

SESSION 1	SESSION 2	SESSION 3
SESSION 1A	SESSION 2A	SESSION 3A
SESSION 1B	SESSION 2B	SESSION 3B
SESSION 1C	SESSION 2C	SESSION 3C

Klik på sitemap forneden i sidens fod, hvis du ønsker at få et overblik over indholdet på hjemmesiden.